Smie fra gården Høidalen (øst for Sætre) i Kjosen. Den ble oppført i 1817. Det var på denne tiden ikke uvanlig at gårdene hadde sine egne smier. Disse ble ofte brukt til å reparere og smi nye jernredskap, som for eksempel hestesko, sagblad og potetgrev, skoringer til sleder og hjul.
Sentralt i enhver smie er essa og ambolten. Jern som bearbeides flyttes fram og tilbake mellom essa og ambolten. Jernet varmes i essa, og formes mot ambolten. Til essa er plassert en blåsebelg eller vifte som gir god tilførsel av luft når jernet ligger i essa. Lufta ble blåst opp gjennom en haug glødende kull. I gloa la man det jernstykket som skulle bearbeides, til det var blitt passe varmt til å bli hamret ut til hva det var ment å bli. Uthamringen foregikk på en ambolt ved hjelp av forskjellige hammere, meisler og tenger.
Smeden kunne jobbe alene i smia, eller han kunne ha hjelp av en lærling eller hjelpegutt. Ved større arbeider var det oftest slik at smeden jobbet sammen med en eller to oppslagere.
Mange gårder hadde egen smie, som, på grunn av brannfaren, ofte lå på litt avstand til bebyggelsen ellers. I gårdssmia ble det smidd spiker, hestesko, hengsler og beslag, samt reparert de jernredskaper som lot seg reparere. Flinke smeder laget dessuten kniver, ljåer og andre redskaper, og mange var sysselsatt med dette på helårsbasis, og med salg til et større område.