Romjul og nyttårsfeiring – tro og overtro

Tradisjonelt var romjula (også kalt mellomjul og romhelg) perioden mellom helligdagene i jula og trettendedagen (Hellig tre kongers dag, 6. januar), og ikke perioden mellom tredje juledag og nyttårsaften, som i dag. Ordet rúmheilagr er norrønt og betyr «som ikke trenger å holdes strengt hellig». Med omleggingen fra juliansk til gregorianske kalender i 1582 ble 31. januar årets siste dag (omleggingen ble ikke innført i Norden før år 1700).

I Europa brukes ulike navn på årets siste kveld. Navnene kan til norsk oversettes med bl.a. nyttårsaften, den gamle natt eller Silvester. Mannsnavnet Silvester betyr «fra skogene» (av latin silva, skog) brukes i en rekke europeiske land som navn på årets siste dag.

Folketro, skikk og bruk

I mange kulturer markeres årets siste kveld og årets første natt med fyrverkeri. Denne tradisjonen går fra øst til vest, fra kinesisk nyttår med fargesprakende raketter, til nordmenn som har ”skutt ut” det gamle året med krutt og dynamitt. Ifølge gammel sørnorsk skikk ble også det nye året ”skutt inn” med nye salutter på nyttårs morgen. Det var skikk mange steder å sette en sopelime foran dørene, slik at trollkjerringer og annen ondskap ikke skulle komme inn.

Mange av våre tradisjoner knyttet til feiring av nyttårsaften (som mange andre høytider) er preget av overtro. Blant annet har våre tradisjoner med nyttårsønsker og nyttårsforsetter røtter i hedensk magi. I forbindelse med magien kunne man få varsler og spådommer på nyttårsdagen, ikke sjelden kunne unge jenter få vite hvem de kom til å gifte seg med blant annet. Det var forskjellige måter å spå, du kunne støpe bly, helle eggehvite i vann eller kaste en sko over skulderen.

Var været kaldt og vått den siste dagen i året, ville juliværet også bli slik. Var det det mildt og godt, ville man få en fin juli. Mange stjerner på himmelen nyttårsnatten skulle gi et godt multeår, ifølge folketroen.

Denne kvelden og natten kunne man også finne ut hvem som skulle bli ens tilkommende ektemake og i hvilket hus man skulle bo. Hvis man stirret på vannet i en vannbøtte, ville et ansikt dukke opp, men det var litt vanskeligere å få sett huset. Da må man helle eggehvite i en kopp med vann, som ble satt foran et speil hele natten. Morgenen etter ville huset være synlig i speilet.

Denne natten var også, ifølge folketroen, den eneste sjansen i året for å lære seg å spille fele av fossegrimen og bytte til seg fela hans. I bytte ville han ha et offerdyr – et lam, et spekelår eller en bog – som skulle settes ved mølla ved fossen, og akkurat ved midnatt kom fossegrimen og byttet. Fela fikk nøyaktig samme kvalitet som det kjøttet som ble gitt bort. Hvis kjøttet var dårlig, ville fela også spille dårlig. Jo fetere maten var, dess bedre felespiller ble man. Det fortelles mange historier om at fossegrimen kunne bli misfornøyd og hevne seg. I noen tilfeller lærte han bare bort å spille, men ikke å stemme fela, noe som skapte store problemer.

Ting å passe seg for…

Både nyttårsaften og første nyttårsdag ville i henhold til folketroen sette tonen for hvordan det nye året skulle bli, så det var om å gjøre å passe seg. Var man for eksempel 13 til bords på nyttårsaften, ville dette bringe uhell i det kommende året. Man skulle heller ikke rydde av bordet, men la det stå til dagen etter.

Enkelte mente at det du var opptatt av på nyttårsdagen, kom til å være det samme som du ville bli opptatt av resten av året. Folk mente også at hvis ting gikk galt denne dagen ville det meste gå galt resten av året. Altså måtte man passe godt på denne dagen. På nyttårsdagen kunne du også bli straffet for synder du hadde begått året før.

..og nyttårsskikker som gir lykke…

Linser

Ønsker du deg god økonomi samt hell og lykke i det nye året? Da bør du, ifølge brasiliansk folketro, spise linser på nyttårsaften. Også i Italia er linser (likner på penger) noe man bør innta på nyttårsaften. Kombinert med cotechino-pølse vil dette, om det inntas rett ved midnatt innbringe lykke og velstand i det nye året. Mens vi er inne på mat: I Spania skal det nye året starte med en munnfull druer. Tolv druer ved midnatt skal gi tolv måneder med lykke. En forutsetning er at du spiser dem i takt med klokkeslagene når kirkeklokkene slår midnatt.

I Skottland og Hellas er «rett fot» en gammel tradisjon. Den første personen som kommer på besøk til ditt hjem vil enten bringe lykke eller uhell. Gode venner og familie bør komme først, men da alltid først inn med sin høyre fot, og aldri tomhendt.

Du må også sørge for å gjøre litt som har med det arbeidet du skal gjøre i det kommende året. Sørg også for at det er en oppgave du utfører på en vellykket måte. Men du skal bare arbeide bittelitt. Hardt arbeid 1. januar betyr ulykke. Her er det kanskje lurt å vente med rengjøringen i huset til 2. januar?

Kilder

• Berg, Knut Anders, Liv Berit Tessem og Kjetil Wiedswang 1993. Julen i norsk og utenlandsk tradisjon, Gyldendal norsk forlag, Oslo
• Hallbert, Britt-Marie, Året rundt i naturen. Merkedager – tradisjoner – folketro, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo, 1995.
• Holck, Per, Merkedager og gamle skikker, J.W. Cappelens Forlag a.s., Oslo, 1993.
• Sivertsen, Birger 2007. Mari Vassause og den hellige Margareta: gamle norske merkedager, Damm, Oslo.
• Wikipedia
• Store Norske Leksikon