Våre Bygninger

Myra-bygningen (fra ca.1800)

dsc_0147

Stue (bustadhus) fra heigården Myra sør for Jysereid.

Gården Myra hadde rundt 8000 mål skog fram til 1880, eiger da var Ola Mikkelsen. Den ble solgt til Henrik Biørn i Kragerø, som også egde Jysereid.

Den siste som bodde på Myra var Nils Myra.

Inskripsjon: A K S 1826

Inngangsdøra er fra Homleid.

Flyttet til bygdetunet 1965.

Gave fra O. og H. Holta, Skien.

Stabbur (fra ca.1820)

sommer2010006

Stabburet har stått på heigården Myra sør for Jysereid.

Flyttet til bygdetunet 1965.

Gave fra O. og H. Holta, Skien.

 

 

 

 

Høybu (fra rundt 1850)

sommer2010011

Høybua kommer fra heigården Myra sør for Jysereid.

Det sto mange slike høybuer ved utslåttene før i tida. Graset blei slått på utslått og myrer, og hyst i høybuene. Når snøen kom blei høyet kjørt heim – helst på skareføre.

Før denne høybua kom, sto det ei anna høybu (fra seteren Lauve under Nås) omtrent på samme staden på bygdetunet. Denne brant dessverre opp våren 1985.

Flyttet til bygdetunet 1988.

Gave fra O. og H. Holta, Skien.

 

Berås-stua (fra midten av 1700-tallet)

dsc_0138

Stue (bustadhus) som kommer fra husmanns-plassen Berås under Lensegrav i Kjosen.

Rundt 1700 bodde Lars Berås og kona Liv Tellefsdatter med flere barn her.

1762 bodde Pål Eivindsen og kona Kari Jonsdatter med barna Even og Liv der.

De siste som budde på Berås var Olav Andersen (født 1838 i Kviteseid) og kona Aslaug Gurine Halvorsdatter Skartveit (født 1837). De budde der til utpå 1900-tallet. Dattera Elise Kristine ble født på Berås 1871 og senere gift med Per Bråtane.

Etter de siste fastbuande ble Berås brukt som seter.

Flyttet til bygdetunet 1964.

 

Stabbur (fra ca.1850)

dsc_0305

Stolbua (stolpebu, stabbur) kommer fra husmanns-plassen Berås under Lensegrav i Kjosen.

Stabbur ble vanligvis brukt til oppbevaring av mat og eventuelt annet som skulle holdes unna mus og rotter, og som trenger å stå luftig.

Flyttet til bygdetunet 1964.

Gave fra Kammerfoss Bruk a/s, Kragerø.

 

Låve (fra ca.1850)

sommer2010003

Låven er fra husmanns-plassen Berås under Lensegrav i Kjosen.

Inneholder låvegang i midten og løe på hver side (lagringsrom for korn og/eller høy til fõr).

Inskripsjon: 1852

Flyttet til bygdetunet 1964.

Gave fra Kammerfoss Bruk a/s, Kragerø.

 

Fjøs (fra ca.1850)

sommer2010004

Fjøset er fra husmanns-plassen Berås under Lensegrav i Kjosen.

Fjøset inneholder rom for kyr og sau. Det er også stall for hest under samme tak i dette uthuset fra Berås.

Flyttet til bygdetunet 1964.

Gave fra Kammerfoss Bruk a/s, Kragerø.

 

 

Rødbygningen (fra 1700-tallet)

1_kopiavdsc_0166

Gardshuset er fra søndre Rød rett nord for Kroken kirke.

Huset er typisk for en drangedalsgård fra slutten av 1700-tallet og til langt fram på 1800-tallet.

Det har vore mange eiere av Rød gjennon tidene. Midt på 1700-tallet var Jon Isaksen eier. Olav Sannes skriver i «Drangedal med Tørdal» at han sette opp nye hus på garden.

Kroken Samvirkelag hadde sin første butikk her.

Flyttet til bygdetunet 1971.

Kjøpt av Per Fosstveit.

Stabbur (fra 1700-tallet)

dsc_0303

Stabburet er fra Sannes.

Stabburet (kalt stolbu (stolpebu) i Drangedal) var et viktig hus for lagring av mat (kjøtt, mjøl). Det sto gjerne på stabber (stolper) 1 – 1,5 meter over bakken. Her var det tørt, luftig, kjølig og meir beskyttet mot dyr. Også finklær kunne lagres her. Stabbursdøra var en av de få dørene på gårdtunet som var låst.

Stabburet fra østre Sannes har årstallet 1768 skoren inn i en stokk.

Flyttet til bygdetunet 1968.

Gave fra Johanne og Erling Solbrå.

Prestegårdslåven (fra 1700-tallet)

sommer2010042

Låven har stått på Drangedal prestegård.

Låven inneholder låve på midten og løe på hver side.

Låven sto som ei kjerne i den eine enden av det store uthuset på prestegården, som blei riven i 1972. Låven er restaurert slik me trur den var på 1700-tallet.

På ein av stokkane på låven har presten Andreas Christian Krog skrevet:

1779 den 2 d september kom A C K til Drangedals Prestegaard og reiste derfra den 24 de januari 1788.

Flyttet til bygdetunet 1973.

Seterbu (fra ca.1870)

sommer2010050

Seterbua kommer fra seteren Lauve under Nås i Kjosen.

Den har ett rom for oppbevaring av mjelk, smør og ost, og ett oppholdsrom for budeia.

Flyttet til bygdetunet 1966.

Gave fra Erling og Åsulf Naas.

 

 

 

Sommerfjøs (fra ca.1850)

sommer2010052

Sommerfjøset er fra Bergane i Tørdal.

Kuene kunne gå til sommerfjøset når de var på beite om sommeren. Reparasjoner og vedlikehold av vinterfjøset blei gjort mens sommerfjøset var i bruk.

Dette fjøset har ett rom for kuer og kalver, og ett for sauer.

Flyttet til bygdetunet 1968.

Gave fra Jon Bjørn Bergane.

 

Skaustue (fra ca.1900)

sommer2010013

Skaustua er fra Gamleseter under Tveit i Kjosen.

I skaustua lå tømmerhoggerane og kjørekarane, ofte heile vinteren når de hadde store tømmerdrifter. Det var trangt om plassen når fleire mann skulle stelle mat og tørke klær rundt samme grua.

Flyttet til bygdetunet 1970.

Gave fra Stian St. Tveit.

 

 

Stall (fra ca.1900)

sommer2010015

Skaustallen er fra nedre Grunnvann, Tveit i Kjosen.

I denne stallen var det plass til tri hester. Det var godt å komme inn her for trøtte hester om kvelden.

Flyttet til bygdetunet 1970.

Gave fra Per L. Tveit

 

 

Badstue (fra ca.1850)

 sommer2010045

Badstua kommer fra gården Bergane i Tørdal.

I Norge ble badstua mest brukt til å tørke korn når det skulle males.

Midt på jordgulvet er det ildstad av stein. Langs veggane er det breie hyller til å legge kornet på.

Badstua blei også bruka til å bade i (lauge seg – som de sa i Drangedal). Metoden er nok kommet til Norge fra utlandet. De slo vann på de heite steinane, slik at det ble damp. Når de lauga seg til jul, tok de avkjøling i snøen etterpå.

Flyttet til bygdetunet 1963.

Gave fra Knut Bergane.

Smie (fra rundt 1800)

sommer2010047

Smia er gården Høidalen i Kjosen.

Her ble det smidd og reparert jernredskap.

Flyttet til bygdetunet 1998.

Gave fra Halvor Høydalen.

 

 

 

Kvennhus (fra ca.1900)

sommer2010109

Kommer fra Høidalen (nær Setre) i Kjosen.

Slike kvenner sto det på nesten hver gård i bygda i tidligere tider. Kvenna blei satt over ei elv eller bekk i nærheten av gårdstunet. Vannfallet fra bekken måtte gi kraft nok til å drive kvennkallen (loddrette akslinga over vannhjulet) og dermed kvennsteinen rundt, slik at kornet som drøste sakte ned mellom steinane kunne bli malt til fint mjøl.

Flyttet til bygdetunet 1981.

Gave fra Halvor Høydalen.

 

Gammeldass (fra ca.1930)

sommer2010009

Utedass som kommer fra Ytre Vefall.

Slike dasser sto det på mange gårder fram til lenge etter at det kom vannklosett innomhus.

Flyttet til bygdetunet 1985.

Gave fra Stian J. Vefald.

 

 

«Nystue» (administrasjonsbygg, ferdig 2009)

dsc_0309

Sommeren 2010 ble skogbruksutstillinga åpna, med stor fotoutstilling i 2.etasje, og gjenstander i 1.etasje. I 3.etasje skal det være mindre utstillinger. Hittil er det kommet på plass et  prestekontor og et tannlegekontor, videre skal det i løpet av 2011 komme på plass en utstilling av gjenstander fra bankens første tid i Drangedal. Gjenstander til utstillingene er gitt til bygdetunet av etterkommere etter personer som har hatt sitt virke i bygda.

Bygget har også bl.a. møtelokaler, forsamlingslokale (som også kan brukes til større møter), kjøkken og toaletter. Denne delen av bygget kan leies,  ta kontakt med styreleder i bygdetunlaget Åge Vrålstad, tlf. 91 71 88 53.

Drangedal historielag har 2 arkivrom i bygget. Det ene arkivrommet er brannsikkert og fuktighetsregulert. Her skal det bli et lokalhistorisk arkiv som historielaget håper å komme i gang med i løpet av 2011.

 

 

 

 

Powered by WordPress. Designed by Woo Themes