Tid for advent

Av:Johnny G. Stene
Prosjektleder, Drangedal bygdetun

Adventssøndagene gir gjerne den første forsmak på julen. Da kommer familien sammen og tenner adventslys, og mange steder holdes gamle tradisjoner i hevd, med for eksempel høytlesning av julefortellinger og lignende.

Ordet advent stammer fra latin og betyr ‘å ankomme’, men i den norske kirke er det vanlig å oversette advent med ‘Herren komme’. I kristen tradisjon markerer adventstiden ventetiden fram til jul og Jesus fødsel. Fra 1000-tallet ble det bestemt at første søndag i advent markerer kirkeårets begynnelse. Før dette markerte advent slutten på kirkeåret. Da var det heller ikke uvanlig at den varte lenger enn fire søndager. Det er usikkert når man begynte å markere advent, men på 400-tallet etablerte biskop Perpetuus av Tours (461–490) en tre dager lang faste i tiden mellom 11. november (Mortensmesse) og julen. I 567 ble adventstiden nevnt i skriftlige kilder i Tours og fra 600-tallet har man hatt liturgiske bøker med tekster til adventsgudstjenester.

Det er ikke alle kirkesamfunn som markerer denne tiden før juledagen likt. I den lutherske og den romersk-katolske kirke omfatter advent de fire ukene før jul. Den ortodokse kirkens advent varer i seks uker, men i den reformerte kirken i Nederland og den anglikanske kirken markeres ikke adventstiden.

I den romersk-katolske kirke markeres adventstiden med bot og faste. Omkring år 480 besluttet kirkelige ledere at man skulle faste hver mandag, onsdag og fredag i adventstiden for å sikre åndelig forberedelse til feiringen av Jesu fødsel. Fastereglene gjelder fremdeles innenfor den katolske kirke, men ble ikke overholdt i protestantiske områder etter reformasjonen på 1500-tallet.

I det gamle norske bondesamfunnet var det imidlertid vanlig med et magert kosthold i ukene før jul. I enkelte deler av Norge var St. Clements dag, 23. november, kjent som «Klemment Klyp i Fu» og fra nå av og frem til jul kunne barna få reduserte matporsjoner. Årsaken var at de da ville sette større pris på den fete kosten i julen. En rest av denne tradisjon lever også videre i norsk julemat-skikk. Fisk var tradisjonelt fastemat, og det er høysesong for lutefisk på norske restauranter i adventstiden.

Skikk og bruk i adventstiden

Skikker knyttet til advent som er vanlig i Norge i dag, utviklet seg på 1800- og 1900-tallet. I dekorasjoner brukes gjerne «botsfargen» fiolett som er den liturgiske fargen for advent.

Den firearmede adventsstaken markerer adventstidens gang frem til juledagen. Det er litt usikkert når denne skikken ble innført. En myte forteller om en tysk kvinne som ville lage en kalender for sin funksjonshemmede sønn som gledet seg til jul. Hun fant opp adventsstaken og tente lys for å telle ned. Man tenner vanligvis det første lyset på den første søndagen i advent og andre på den andre søndagen, slik at alle lysene er tent på den fjerde søndagen. Det er også vanlig å framføre en sang eller et dikt i forbindelse med tenningen.

– Bruken av adventskranser oppsto i Tyskland i 1839, etter en idé av indremisjonens grunnlegger Johann Hinrich Wichern introduserte den i sitt misjonsarbeid. Kransen representerte de gamle julesymbolene eviggrønne vekster og lys og danner en ring. Wicherns krans hadde fire store lys slik de har i dag – ett for hver søndag i advent og røde bånd, livets farge. I dag er det vanligste å bruke lilla bånd.

Adventsstjernen som vi henger i vinduet, er en stjerneformet pyntegjenstand som tradisjonelt henges den opp første dag i advent som et symbol på betlehemsstjernen. Adventsstjernen har sitt opphav tilbake til 1880-tallets Herrnhut i Sachsen. Fabrikkproduksjon av adventsstjerner kom i gang tidlig på 1900-tallet, men ble populære i Norge og Norden først i mellomkrigstiden.

Adventskalendere oppstod i Tyskland i 1851.Til å begynne var de fremfor alt hjelpemidler for å telle og å måle gjenstående tid til julen. Uttrykket julekalender var ikke i bruk; det synes å ha dukket opp som et sjeldnere alternativ først et stykke ut på 1900-tallet.

Kilder:
https://www.nordiskamuseet.se/aretsdagar/1a-advent
https://www.nordiskamuseet.se/aretsdagar/adventskalendern
Berg, Knut Anders, Liv Berit Tessem og Kjetil Wiedswang 1993. Julen i norsk og utenlandsk tradisjon, Gyldendal norsk forlag, Oslo.
Hodne, Ørnulf: Jul i Norge. Gamle og nye tradisjoner, 2007, Cappelen, Oslo.
Holck, Per, Merkedager og gamle skikker, J.W. Cappelens Forlag a.s., Oslo, 1993.
Store Norske leksikon
Wikipedia

Flere artikler