Heilt Vilt – Telemark villmarksfestival 2008 – 2011

Av:Johnny G. Stene
Prosjektleder, Drangedal bygdetunlag

25. oktober 2007 kunne man lese følgende overskrift i avisen KV: «I Drangedal planlegges det nå en villmarksfestival der målsettingen er å bli den beste festivalen av denne type i Sør-Norge».

Det manglet ikke på ambisjoner fra initiativtakerne Rolf Olsen, Ola Nesland (leder av Drangedal bygdetunlag), Kåre Oddnes (repr. kommunens tre jeger- og fiskeforeninger) og Johnny G. Stene (Drangedal kommune). Hovedtema var jakt, fiske og friluftsliv og arrangørene så for seg en festival som skulle samle bygda om et stort felles arrangement, med formidling av drangedalskultur, ikke bare til besøkende fra (den gang) Telemark fylke, men også nabofylkene.

Til journalisten uttalte leder Rolf Olsen at målet med festivalen var å aktivisere hele familien med vekt på det som er tuftet på det naturen har å tilby. Festivalen skulle være et «aktivt utstillingsvindu for hva som er det gode liv på bygdene», den skulle «unngå «krimskrams» og tivoli» og bli så bra at folk kom tilbake til neste års festival. Det uttalte målet var 5000 besøkende første året og 15000 etter tre år.

Et overflødighetshorn av en festival

Strongmanshow, hvor det her konkurreres i hvem som kan bære den tunge “Heilt vilt-steinen” lengst.

På trykk kunne man lese at «Heilt Vilt skal være den mest unike, mangfoldige og spennende festivalen i Telemark». I tillegg til mye fest og moro skulle dette være en festival som bidro til å ivareta og formidle bygdekultur, identitet og tradisjon, som det så fint ble sagt (og ment).

Heilt vilt ønsket å leve opp til navnet, og var et overflødighetshorn av en festival, og hvor det ikke skulle stå på kreativiteten i programmeringen. Her kunne man oppleve Nordens sterkeste menn bære på stein, voksne menn som dengte løs på hvitevarer som slagverk, all verdens demonstrasjoner og kurs, huldre som fra hustak lokket til seg både barn og mannfolk, utekino med film på gigantisk lerret, levende musikk og levende dyr, og noen utstoppede, klatring i trær med motorsag, ut i skogen og ut på vannet, konkurranser for både mennesker og dyr, mye god mat og drikke, og ikke minst «trytepøbb», for å nevne noe (puh).

Festivalen nådde på sitt meste 3500 besøkende og lyktes således ikke i forhold til satt publikumsmål. Allikevel, det var et bredt lokalt engasjement fra lag og foreninger, næringsliv, fra kommunen og private. Festivalen ble møtt med interesse og besøkende fra langt utover Telemarks grenser. Ideen om en slik festival i Drangedal ble, kanskje ikke uventet, møtt med en del motstand i oppstarten (dette var «heilt vilt»), men i retrospekt kan det ikke være galt å si at dette var et godt initiativ og en dristig satsing, med et tilsynelatende bra potensial.

Flere artikler