Seterbu fra Lauve

Seterbu fra setra Lauve på Nås i Kjosen. Vi antar at bua ble bygget rundt 1870, selv om en veggstokk viser den eldste inskripsjonen 1815.

Bua har ett rom til oppbevaring av melk, ost og smør, og ett oppholdsrom for budeien. De fleste seterhusene hadde to rom. Det ene var oppholdsrom, det andre, som lå mot nord, ble brukt til melkebu.

En seter er et beiteområde med hus for folk og buskap, som bare brukes i beiteperioden. Det var tradisjonelt flere typer setre, hvorav noen kunne ligge relativt nær gården, mens andre lå langt til fjells.

Da det i Norge er knapt om gode jordbruksarealer, måtte en stor del av vinterfôret i tidligere tider høstes i utmarka og på fjellet. Om sommeren kunne husdyrene oppholde seg ute og selv ta til seg det de trengte av næring. Seterdrift ble da en praktisk løsning som kombinerte lettvint foring og foredling av melk til mer holdbare produkter som smør og ulike typer ost.

Endrede driftsformer førte til at tallet på setre gikk sterkt tilbake fra begynnelsen av 1900-tallet.

Den sentrale personen på setra, var budeia. Ofte var det det kona på gården eller en eldre datter. Noen leide også en budeie for sesongen. Budeia måtte melke kyr og geiter to ganger om dagen. Det var også hun som hadde ansvaret for å kinne smør og yste ost. Hun måtte også bære vann og vaske alle kopper og kar av tre som var i bruk på setra. De minste, ikke arbeidsføre barna, var gjerne med på setra. Ellers varierte arbeidet en del etter setertype.

Seterbua blei flyttet til bygdetunet i 1966 og gitt i gave fra Erling og Åsulf Naas.

• 
• 

---